2015-11-12 Politisk format og regimeskifte

• 1640 Portugal løsriver seg fra Castilla
• 1600-> Osmanske riket strekket seg over hele Balkan. Europeisk stormakt

Eneveldet i frankrike

• -> 1589 Frankrike en usentralisert stat. Etter bedre muligheter for skatteinnkreving og profesjonaliserte hærstyrker
• Henri III av BOurbon konge. Hugenott -> katolikk. Nantes eddiktet
• Frankrike i 30-årskrigen: Richelieu sørger for at de kjemper på protestantisk side
• 1648-53 Fronden. Adelsopprør mot kongemakten. PÅvirker Louis 14.
• LXIV tar makten selv og knytter adelen og versailles til seg selv.
• Profesjonalisering av offiserkorpset
  • største marine og hær 500 000 mann
  • enormt skattepress på bøndene
• 1650-1714: Ekspansjonistisk utenrikspolitikk
  • 1659: pyreneerfreden
  • Ønsket å fremme egen ære og berømmelse
  • Fremstiller seg selv som halvsakral
• 1685 Tilbakekalling av nantestraktaten
  • enhetstankegang
  • hugenottene rømte til brandenburg preussen og sørafrika
• Det franske eneveldet fortsetter helt frem til 1789.

Den ærerike revolusjonen 1688-89

• 1642-48: Borgerkrig. Charles I blir henrettet i 1649.
• 1648-1658/60: Oliver Cromwell. Commonwealth.
• 1660: Restaurasjonen av Charles II
• Willem III, nevø av Charles II, blir invitert av engelsk adel for å erstatte katolske James II
• Håndfesting: Bill of rights. Monarken måtte innkalle parlamentet
  • Parlamentet alene hadde bevilgende makt
  • Lover kunne ikke suspenderes
  • Fengsling kun etter lov og dom
  • Hærstyrker kun med parlamentets støtte
  • Toleranse for protestanter og katolikker
• 1700 tallet blir deretter englands århundre i verdenshistorien
  • handel, sjøfart, kolonier
• John Locke rettferdiggjør revolusjonen ved at Charles II og James II ikke overholdt naturretten

Forsamlingsamkt og fyrstemakt i det 17. og 18. århundre

• Eneveldet var normalen
• Stenderforsamlingene mistet makt.
  • De franske estates general ble ikke innkalt mellom 1613-1789
• Øst europeiske enevelde: færre kapitalister (borgere og handelsmenn)
  • Her er godseierne dominerende
  • Disse får hals og håndsrett over bøndene i bytte mot å gi kongen makt
• Eneveldet er ikke despotisme. De er avhengige av en krets med rådgivere.
• Forsamlingsmakt i Nederland
  • Makten kommer nedenfra med representasjon
  • Herskeren har forpliktelser overfor befolkningen

Iberia

• Statsdannelser pga reconquista-tankegangen
• Blir sterkt religiøs
• I portugal får man en anti-klerikal reaksjon på midten av 1700-tallet. Man oppfatter religionen som en hemsko for statsutviklingen.
• Skjer også i spania etter arvefølgekrigen 1714

Det opplyste enevelde i Øst-europa

• Det opplyste enevelde med reformpolitikk av Katarina II og maria Theresa Fredrik II den store
• Øst-Europiske stater ønsker å ta igjen vesten. Øst europa ligner på vesten mtp vitenskap, filosofi osv, men det mangler liberale tanker
  • sensur
  • religion
• Peter den Store besøkte nederland på 1690-tallet
  • Forsøkte å modernisere russland vha militære midler

F. 4. (INN: KART OG ILLS. FRA «GAMLE» F.3.):OVERFØRE + SJEKK HVA SOM ER GJENTAKELSE I DETTE DOK = FRA S. 4 (MIDT PÅ)
MAKTPOLITIKK OG INDRE POLITISK STRID REGIMETYPER OG KRIGER I EUROPA I ANNEN HALVDEL AV DET 17 ÅRHUNDRE (1600 TALLET) TIL SLUTTEN AV DET 18. ÅRHUNDRE (1700 TALLET)

Frankrike: 1589 –1789 (Fra religionskrigene til Den store franske revolusjon)
                       Fra svekket stat til utvikling mot sterkt enevelde:
                       _Kart 2:_The expansion of France, s. 82 – 83

Frankrikes rolle i 30-årskrigen (Richelieu og Mazzarin)
Etter tretti-årskrigen
Det franske eneveldet:
Fronden: 1648-51 som bakgrunn for forsterkingen av eneveldet
Det franske Eneveldet under Ludvig XIV:
            Hoffet og indre maktkonsolidering
            Ekspansjonistisk utenriks-politikk
                       Krigen mot Nederland: 1672 –
                       Den spanske arvefølgekrig:
                                   _Kart 2:_The war of the Spanish succession 1701 – 14, 83

Tilbakekallingen av Nantes-ediktet: 1685
            Som indikator på hva?
Kort om europeisk maktpolitikk i Det 18. århundre (1700 tallet):
           Nye aktører (jfr. F.3) men: samme logikk?
           Nye element:
                       Styrking og sentralisering av statsmakten?

Forsamlingsmakt og fyrstemakt som tema i europeisk historie i Det 17. og 18. århundre

1. Eneveldet:
   Som det typiske politiske formatet i Europa i det 17. og 18. århundre

Den ”vest- og Den østeuropeiske varianten av enevoldsregimet

”Eneveldet” et misvisende begrep?

1. Republikanisme

Venezia,
Rådsrepublikken, Sveits
Republikanisme på nederlandsk
Kart 3: The Habsburg ascendancy in Europe, s. 92:
                                                          The Dutch revolt, 3, The thirty Years’ war

Politisk struktur i ”Nederlandene” før og etter opprøret

Opprørets begrunnelse (som illustrerende for én måte å begrunne makt på)
Noen kommentarer til «Kontraktstanken» i legitimeringen (rettferdiggjøringen) av politisk makt
Struktur og dynamikk i Den nederlandske republikk
            Forsamlingsmakt på tre nivåer:
                       By, provins og Republikk-nivå:  Generalstendene

”Den store forsamlingen” i 1650
                                               Perioden med ”De sanne friheter”: 1651 – 1672
                                               ”Reaksjonen”: etter 1672
Relativ nedgang, Nederland på 1700 tallet (d.v.s.: taper i forhold til England og Frankrike)

Mot konstitusjonelt monarki i England
            Den politiske utviklingen på De britiske øyer 1629 – 1688/1689 (s. 133ff)
Fra Kongedømme til Republikk, gjeninnsetting av Konge-dømme til konstitusjonelt monarki
Ill. 4_:_ U-forlagets verdenshistoriske atlas, s
Ill. 4 Regimeskifter i England 1603 – 1688
Ill. 5: Den ærerike revolusjon i England og utviklingen fram til 1742
Politisk filosofi og legitimeringen av den ”ærerike revolusjon”: John Locke og naturretten

Karakter, rettferdiggjøring og implikasjoner «Den ærerike revolusjon»
Enevoldsformen:i De iberiske rikene;

• Enevelde med en spesiell «sakral» legitimering:

• Habsburgernes «Spania» , «Tibetisering under Felipe II»

• Portugal: verdensbilde: Sebastiao-klausulen som indikator)

Utviklingen i det 18. århundre, de iberiske rikene:

• En kommentar til utviklingen i de iberiske rikene i det 18. århundre (1700 tallet):

• Annen halvdel av det 18. århundre: en anti-klerikal og antireligiøs reaksjon:

• Portugal: Pombals regime: 1757- 1777

• Spania: Olivares: José Moñino y Redondo (es: José Moñino y Redondo, conde de Floridablanca) (October 21, 1728 – December 30, 1808) Motreaksjon fra 1770 tallet

“Det opplyste enevelde” (Øst- og sørøst Europa):
            Ill. 6: «Opplyst enevelde»
            Som type, samt karakter

Noen komparative påstander angående fyrstemakt, statsmaktens sosiale grunnlag i Europa i det 18, århundre (1700 tallet) ,

Våre «typer»: Vest-europeisk enevelde (som generell type og indre variasjon)
                                   Øst-europeisk enevelde (som generell type og indre variasjon)
                                   Republikker
                                   England etter 1689
            Kriterier:

• Blandingsforholdet mellom: ”sekulær” og ”sakral” legitimering, forholdet til kirken

• Samfunnsideologi og oppfatningen av ”undersåttene”: Som ”undersåtter” eller ”Samfunnsmedlemmer”?

  • Statsmakten sosiale grunnlag
    1. Elitenes karakter

1. Elitenes økonomiske fundament

En (globalhistorisk) påstand om Stenderforsamlingens og kontrakt-tenkningens betydning for den politiske (og dermed også den økonomiske?) utvikling i Europa i det 17. og 18. århundre (= 1600 og 1700-tallet)

• Forsamlingsmakt og Kongemakt som underliggende motiv i europeisk historie på 1600 og 1700 tallet

• Stenderforsamlingens bakgrunn i ”klassisk føydalisme” i Europa

• Stenderforsamlingene og ”Enevoldsformen” i Europeisk politisk-institusjonell historie

• ”Kontrakts- og rettighets-tenkingen” som idé med kontinuitet i perioden 1500 – 1789