2015-11-12 Politisk format og regimeskifte
- 1640 Portugal løsriver seg fra Castilla
- 1600-> Osmanske riket strekket seg over hele Balkan. Europeisk stormakt
Eneveldet i frankrike
- -> 1589 Frankrike en usentralisert stat. Etter bedre muligheter for skatteinnkreving og profesjonaliserte hærstyrker
- Henri III av BOurbon konge. Hugenott -> katolikk. Nantes eddiktet
- Frankrike i 30-årskrigen: Richelieu sørger for at de kjemper på protestantisk side
- 1648-53 Fronden. Adelsopprør mot kongemakten. PÅvirker Louis 14.
- LXIV tar makten selv og knytter adelen og versailles til seg selv.
- Profesjonalisering av offiserkorpset
- største marine og hær 500 000 mann
- enormt skattepress på bøndene
- 1650-1714: Ekspansjonistisk utenrikspolitikk
- 1659: pyreneerfreden
- Ønsket å fremme egen ære og berømmelse
- Fremstiller seg selv som halvsakral
- 1685 Tilbakekalling av nantestraktaten
- enhetstankegang
- hugenottene rømte til brandenburg preussen og sørafrika
- Det franske eneveldet fortsetter helt frem til 1789.
Den ærerike revolusjonen 1688-89
- 1642-48: Borgerkrig. Charles I blir henrettet i 1649.
- 1648-1658/60: Oliver Cromwell. Commonwealth.
- 1660: Restaurasjonen av Charles II
- Willem III, nevø av Charles II, blir invitert av engelsk adel for å erstatte katolske James II
- Håndfesting: Bill of rights. Monarken måtte innkalle parlamentet
- Parlamentet alene hadde bevilgende makt
- Lover kunne ikke suspenderes
- Fengsling kun etter lov og dom
- Hærstyrker kun med parlamentets støtte
- Toleranse for protestanter og katolikker
- 1700 tallet blir deretter englands århundre i verdenshistorien
- handel, sjøfart, kolonier
- John Locke rettferdiggjør revolusjonen ved at Charles II og James II ikke overholdt naturretten
Forsamlingsamkt og fyrstemakt i det 17. og 18. århundre
- Eneveldet var normalen
- Stenderforsamlingene mistet makt.
- De franske estates general ble ikke innkalt mellom 1613-1789
- Øst europeiske enevelde: færre kapitalister (borgere og handelsmenn)
- Her er godseierne dominerende
- Disse får hals og håndsrett over bøndene i bytte mot å gi kongen makt
- Eneveldet er ikke despotisme. De er avhengige av en krets med rådgivere.
- Forsamlingsmakt i Nederland
- Makten kommer nedenfra med representasjon
- Herskeren har forpliktelser overfor befolkningen
Iberia
- Statsdannelser pga reconquista-tankegangen
- Blir sterkt religiøs
- I portugal får man en anti-klerikal reaksjon på midten av 1700-tallet. Man oppfatter religionen som en hemsko for statsutviklingen.
- Skjer også i spania etter arvefølgekrigen 1714
Det opplyste enevelde i Øst-europa
- Det opplyste enevelde med reformpolitikk av Katarina II og maria Theresa Fredrik II den store
- Øst-Europiske stater ønsker å ta igjen vesten. Øst europa ligner på vesten mtp vitenskap, filosofi osv, men det mangler liberale tanker
- sensur
- religion
- Peter den Store besøkte nederland på 1690-tallet
- Forsøkte å modernisere russland vha militære midler
F. 4. (INN: KART OG ILLS. FRA «GAMLE» F.3.):OVERFØRE + SJEKK HVA SOM ER GJENTAKELSE I DETTE DOK = FRA S. 4 (MIDT PÅ)
MAKTPOLITIKK OG INDRE POLITISK STRID REGIMETYPER OG KRIGER I EUROPA I ANNEN HALVDEL AV DET 17 ÅRHUNDRE (1600 TALLET) TIL SLUTTEN AV DET 18. ÅRHUNDRE (1700 TALLET)
Frankrike: 1589 –1789 (Fra religionskrigene til Den store franske revolusjon)
Fra svekket stat til utvikling mot sterkt enevelde:
_Kart 2:_The expansion of France, s. 82 – 83
Frankrikes rolle i 30-årskrigen (Richelieu og Mazzarin)
Etter tretti-årskrigen
Det franske eneveldet:
Fronden: 1648-51 som bakgrunn for forsterkingen av eneveldet
Det franske Eneveldet under Ludvig XIV:
Hoffet og indre maktkonsolidering
Ekspansjonistisk utenriks-politikk
Krigen mot Nederland: 1672 –
Den spanske arvefølgekrig:
_Kart 2:_The war of the Spanish succession 1701 – 14, 83
Tilbakekallingen av Nantes-ediktet: 1685
Som indikator på hva?
Kort om europeisk maktpolitikk i Det 18. århundre (1700 tallet):
Nye aktører (jfr. F.3) men: samme logikk?
Nye element:
Styrking og sentralisering av statsmakten?
Forsamlingsmakt og fyrstemakt som tema i europeisk historie i Det 17. og 18. århundre
- Eneveldet:
Som det typiske politiske formatet i Europa i det 17. og 18. århundre
Den ”vest- og Den østeuropeiske varianten av enevoldsregimet
”Eneveldet” et misvisende begrep?
- Republikanisme
Venezia,
Rådsrepublikken, Sveits
Republikanisme på nederlandsk
Kart 3: The Habsburg ascendancy in Europe, s. 92:
The Dutch revolt, 3, The thirty Years’ war
Politisk struktur i ”Nederlandene” før og etter opprøret
Opprørets begrunnelse (som illustrerende for én måte å begrunne makt på)
Noen kommentarer til «Kontraktstanken» i legitimeringen (rettferdiggjøringen) av politisk makt
Struktur og dynamikk i Den nederlandske republikk
Forsamlingsmakt på tre nivåer:
By, provins og Republikk-nivå: Generalstendene
”Den store forsamlingen” i 1650
Perioden med ”De sanne friheter”: 1651 – 1672
”Reaksjonen”: etter 1672
Relativ nedgang, Nederland på 1700 tallet (d.v.s.: taper i forhold til England og Frankrike)
Mot konstitusjonelt monarki i England
Den politiske utviklingen på De britiske øyer 1629 – 1688/1689 (s. 133ff)
Fra Kongedømme til Republikk, gjeninnsetting av Konge-dømme til konstitusjonelt monarki
Ill. 4_:_ U-forlagets verdenshistoriske atlas, s
Ill. 4 Regimeskifter i England 1603 – 1688
Ill. 5: Den ærerike revolusjon i England og utviklingen fram til 1742
Politisk filosofi og legitimeringen av den ”ærerike revolusjon”: John Locke og naturretten
Karakter, rettferdiggjøring og implikasjoner «Den ærerike revolusjon»
Enevoldsformen:i De iberiske rikene;
-
Enevelde med en spesiell «sakral» legitimering:
-
Habsburgernes «Spania» , «Tibetisering under Felipe II»
-
Portugal: verdensbilde: Sebastiao-klausulen som indikator)
Utviklingen i det 18. århundre, de iberiske rikene:
-
En kommentar til utviklingen i de iberiske rikene i det 18. århundre (1700 tallet):
-
Annen halvdel av det 18. århundre: en anti-klerikal og antireligiøs reaksjon:
-
Portugal: Pombals regime: 1757- 1777
-
Spania: Olivares: José Moñino y Redondo (es: José Moñino y Redondo, conde de Floridablanca) (October 21, 1728 – December 30, 1808) Motreaksjon fra 1770 tallet
“Det opplyste enevelde” (Øst- og sørøst Europa):
Ill. 6: «Opplyst enevelde»
Som type, samt karakter
Noen komparative påstander angående fyrstemakt, statsmaktens sosiale grunnlag i Europa i det 18, århundre (1700 tallet) ,
Våre «typer»: Vest-europeisk enevelde (som generell type og indre variasjon)
Øst-europeisk enevelde (som generell type og indre variasjon)
Republikker
England etter 1689
Kriterier:
-
Blandingsforholdet mellom: ”sekulær” og ”sakral” legitimering, forholdet til kirken
-
Samfunnsideologi og oppfatningen av ”undersåttene”: Som ”undersåtter” eller ”Samfunnsmedlemmer”?
- Statsmakten sosiale grunnlag
- Elitenes karakter
- Statsmakten sosiale grunnlag
- Elitenes økonomiske fundament
En (globalhistorisk) påstand om Stenderforsamlingens og kontrakt-tenkningens betydning for den politiske (og dermed også den økonomiske?) utvikling i Europa i det 17. og 18. århundre (= 1600 og 1700-tallet)
-
Forsamlingsmakt og Kongemakt som underliggende motiv i europeisk historie på 1600 og 1700 tallet
-
Stenderforsamlingens bakgrunn i ”klassisk føydalisme” i Europa
-
Stenderforsamlingene og ”Enevoldsformen” i Europeisk politisk-institusjonell historie
-
”Kontrakts- og rettighets-tenkingen” som idé med kontinuitet i perioden 1500 – 1789